Langs en sti

av Harald Sverdrup

Her vokser sopp – ikke guttungens signalrøde snurrebass, ikke romskip hvirvlende inn i fremtiden – bare rød fluesopp.
Her ligger kongler – ikke skjellete ormer fra en leketøysfabrikk, ikke skisser til Babels tårn med utallige etasjer – bare grankongler.
Her står bregner – ikke vingete redsler fra en guttefantasi, ikke dragevinger ikke jagerflyets triangel – bare einstape.
Likevel er det bilder i soppenes heksering og det underjordiske mycel,
i konglenes fruktbarhetsdans i grantoppen,
i frø som borer seg ned for å gjenoppstå,
i grønt bar og nye kongler inn i himmelen,
i bregnenes hoper av sporehus, med tanker fjerne som urtidens skoger.
Vi som har oppfunnet døden er mer alene enn noe annet levende,
men også vi lever i et bilde skjult for vår forstand.